Spørsmål og svar på forslaget om å revidere EUs utslippshandelssystem (EU ETS) Brussel, 15. juli 2015 Se også: Pressemelding. Transformasjon av Europas energisystem - Kommisjonens energipakke for sommeren (15. juli 2015) 1. Hvorfor har Kommisjonen i dag foreslått en revisjon av EUs ETS? Europeiske Kommisjonen har lagt fram et lovforslag om å revidere EUs utslippshandelssystem (ETS) i tråd med 2030 klima - og energipolitiske rammene som ble vedtatt av EUs ledere i oktober 2014. Forslaget er en integrert del av arbeidet med å oppnå en motstandsdyktig energiforening med en fremtidsrettet klimapolitikk som en topp politisk prioritet i Juncker-kommisjonen, lansert i Februar 2015. Dette er det første skrittet i å levere på EUs mål om å redusere klimagassutslippene med minst 40 innenlands innen 2030 som en del av sitt bidrag til den nye globale klimaavtalen som skal vedtas i Paris i desember. Dette forslaget sender en sterk melding til det internasjonale samfunnet i et kritisk øyeblikk når andre store aktører som G7 og Kina også har vist sin faste besluttsomhet. EU ETS er det største karbonmarkedet i verden. Dagens forslag har til hensikt å sikre at EU ETS er hjørnesteinen i EUs klimapolitikk, og er fortsatt den mest effektive måten å kutte utslippene på i årene som kommer. Det kan derved bygge på erfaringer fra bedrifter og offentlige myndigheter fra det første tiåret av implementeringen. EUs ETS bør fortsette å inspirere andre internasjonale partnere, som for eksempel Kina, til å bruke CO2-prising som en kostnadseffektiv driver for en gradvis, men bærekraftig avkoking av økonomiene til fordel for fremtidige generasjoner. Ambisiøs klimapåvirkning skaper forretningsmuligheter og åpner nye markeder for lavkulleteknologi. Dagens forslag bekrefter at klimatiltak og konkurranseevne går hånd i hånd. Den reviderte EU ETS vil gi sterkere insentiver til innovasjon og fortsette å sikre at europeiske næringer forbli konkurransedyktige på internasjonale markeder. Ekstra midler fra EUs ETS er for første gang også gitt for lav-CO2-innovasjon for energiintensiv industri og for modernisering av energisystemene i lavinntektsland. Dette vil ytterligere stimulere opptaket av fornybare energikilder og andre lavkarbon - og energieffektive teknologier som, sammen med karbonisering, er ytterligere hovedmål for Energiforeningen. Endelig vil et revidert EU ETS basert på den nylig avtalt markedsstabilitetsreserven styrke det indre energimarkedets funksjon og gi bedre langsiktige prissignaler for investeringer. Dagens EU ETS-forslag vil derfor bidra til et bedre fungerende europeisk elektrisitetsmarked som er den beste måten å sikre at elektrisitet kan leveres til private forbrukere og næringer på den mest kostnadseffektive måten. 2. Hvordan vil revisjonen nytte EU-borgere, industri og medlemsstater Den foreslåtte revisjonen gir flere miljømessige og økonomiske fordeler. Det vil bidra til å takle klimaendringene ved å øke tempoet i EUs arbeid for å redusere klimagassutslippene. Kutteutslipp reduserer også luftforurensning, til fordel for borgernes helse. Dessuten gjør det Europa mindre avhengig av importerte fossile brensler. Dette forslaget fortaler for en sterkere, bedre fungerende EU-ETS som bidrar til å sette EU på rette spor mot en lav-CO2-økonomi. Det gir betydelige muligheter for næringslivet til å utvikle og dra nytte av ny teknologi og markeder, støtter innovasjon og bidrar til å skape nye muligheter for jobb og vekst. Forslaget støtter også overgangen til lavkarbon ved å gi flere midler til å takle investeringsbehov i lavinntektsland. Samtidig anerkjenner Kommisjonen at det kan være risiko for noen bedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse, så lenge ingen sammenlignbare klimamål skjer i andre store økonomier. Det er derfor forslaget inneholder også garantier for den internasjonale konkurranseevnen til EUs energiintensive næringer. Det legges vekt på å redusere administrative byrder. I henhold til forslaget vil medlemsstatene fortsette å kunne utelukke små emittere fra EU ETS, inkludert små og mellomstore foretak med lave utslipp, så lenge de er underlagt tilsvarende tiltak. 3. Hvordan bidrar EUs ETS-revisjon til internasjonal klimainnsats EUs utslippsreduksjoner vil være et viktig bidrag til den internasjonale innsatsen for å begrense den globale gjennomsnittstemperaturøkningen til under 2C sammenlignet med preindustrielle nivåer. Det økonomi-brede minst 40 målet illustrerer EUs fortsatte engasjement for å sikre en ambisiøs global klimaavtale med juridisk bindende forpliktelser fra alle parter i Paris i desember. Dagens forslag fortsetter denne innsatsen ved å presentere den første av hovedtrinnene i å levere på dette ambisiøse utslippsreduktionsmålet. Beslutningene som skal vedtas i Paris, forventes å mobilisere klimafinansiering, teknologioverføring og kapasitetsbygging for berettigede parter, særlig de som har de minste mulighetene. Offentlig sektor klimafinansiering vil fortsette å spille en viktig rolle i mobiliseringen av ressurser etter 2020. I påvente av disse beslutningene krever dagens forslag at medlemslandene skal bruke en andel av sine EU-auksjonsinntekter for å finansiere klimapanel i land utenfor EU, inkludert for tiltak for å tilpasse seg klimaendringene. Det vil være på medlemsstatene å tilegne seg en del av disse inntektene fra utslippshandlingsordningen for å støtte klimatilpasningsaksjoner i tredjelande, inkludert utviklingsland. 4. Hvordan påvirker ETS-revisjonen totalt antall kvoter. Den totale mengden kvoter vil falle med 2,2 hvert år fra og med 2021. Siden 2013 har hovedmetoden for å distribuere EU ETS-kvoter vært gjennom auksjonering av medlemsstater. I løpet av dagens handelsperiode (2013 til 2020) vil 57 av det totale antall kvoter bli auksjonert, mens de resterende kvotene er tilgjengelige for gratis tildeling. Andelen av kvoter som skal auksjoneres, forblir den samme etter 2020. Inntektene fra auksjonering gir medlemslandene midler som kan brukes til ulike tiltak, for eksempel fornybare energiprogrammer. De kan også rettes til sosialpolitiske tiltak for å støtte en rettferdig og overgang til en lavkoolsøkonomi for bedrifter, deres arbeidere og forbrukere, i tillegg til å støtte internasjonal tiltak for klimapolitikk i tredjelande, inkludert utviklingsland. 5. Hvordan vil systemet med gratis tildeling bli forbedret etter 2020 Da det totale antallet kvoter er begrenset og fallende, må systemet med gratis tildeling revideres for å distribuere tilgjengelige kvoter på den mest effektive og effektive måten. De foreslåtte endringene tar sikte på å minimere behovet for en korreksjonsfaktor1 og for å sikre forutsigbarhet for selskapene. Fordelingen av gratis kvoter vil være fokusert på sektorene med størst risiko for å flytte produksjonen utenfor EU. Den grunnleggende arkitekturen vil forbli på plass etter 2020, mens individuelle elementer vil bli forbedret i tråd med avtalen nådd av EUs ledere i oktober 2014: Benchmark verdier vil bli oppdatert for å fange teknologiske fremskritt i de ulike sektorene. Nåværende verdier fastsettes basert på data fra 2007-2008 og vil ikke gjenspeile teknologien etter 2020. Produksjonsdata - systemet vil bli mer fleksibelt ved å ta bedre hensyn til produksjonsøkninger eller reduksjoner og justere mengden gratis tildeling tilsvarende. Et bestemt antall gratis kvoter vil bli avsatt for nye og voksende installasjoner. Karbonlekkasje som for tiden utover 2020 vil alle større industrisektorer bli vurdert som utsatt for karbonlekkasje. Indirekte karbonkostnader 2 Medlemsstater oppfordres til å bruke auksjonsinntekter til å yte kompensasjon i samsvar med statsstøttereglene. 6. Hvordan vil EU ETS støtte kull-innovasjon Et innovasjonsfond vil bli etablert for å støtte førsteklasses investeringer i fornybar energi, karbonfangst og lagring (CCS) og lav-CO2-innovasjon i energiintensiv industri. Omtrent 400 millioner kvoter som representerer opptil rundt 10 milliarder euro når de selges, vil bli reservert fra 2021 og fremover for dette formålet. I tillegg vil ytterligere 50 millioner av de ufordelte kvotene3 fra 2013-2020 bli avsatt for å sette innovasjonsfondet i stand til å starte før 2021 og inkludere prosjekter for å støtte gjennombruddsteknologier i industrien4. Innovasjonsfondet bygger på suksessen til det eksisterende finansieringsprogrammet for å støtte lav-karbon innovasjon ved å bruke provenyet fra 300 millioner kvoter i 2013-2020 (den såkalte NER 300). 7. Hva er målene med Moderniseringsfondet Målet med Moderniseringsfondet er å støtte lavinntektslandene til å møte de høye investeringsbehovene knyttet til energieffektivitet og modernisering av energisystemene. Mellom 2021 og 2030 vil 2 av kvotene, om lag 310 millioner kvoter, settes til side for å etablere fondet. Alle medlemslandene vil bidra til fondet, som vil gi 10 medlemsstater en BNP per innbygger på under 60 av EU-gjennomsnittet (i 2013). Landene som er berettiget til å motta støtte er: Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Polen, Romania og Slovakia. ETS-direktivet bør etablere en styringsstruktur for Moderniseringsfondet som involverer medlemslandene, Den europeiske investeringsbanken og Kommisjonen. 8. Hvordan påvirker EU ETS-revisjonen markedsstabilitetsreserven Den nylige avtalen om markedsstabilitetsreserven (MSR) gjør at ufordelte kvoter kan overføres til MSR i 2020. Ifølge denne regelen anslår analytikere at 550 til 700 millioner kvoter kan overføres til MSR i 2020. Etter en anmodning fra parlamentet og rådet om å vurdere bruken av ufordelte kvoter etter 2020, foreslår Kommisjonen å bruke 250 millioner ufordelte kvoter fra 2013-2020 for å etablere en reserve for nye og voksende installasjoner. 9. Var det en offentlig høring om dette forslaget Medlemsstater, industrirepresentanter, frivillige organisasjoner, forsknings - og akademiske institusjoner, fagforeninger og borgere var involvert i ulike stadier i utviklingen av dette forslaget. Omfattende interessenthøringer ble gjennomført i 2014 på ulike tekniske aspekter av EUs ETS. Kommisjonen mottok mer enn 500 bidrag som er tatt hensyn til ved utarbeidelsen av dette forslaget. Etter disse konsultasjonene og analysen av EUs klimapolitiske mål for 2030 gjennomførte Kommisjonen en konsekvensutredning av EUs ETS-revisjon, som også publiseres i dag (Dokumentasjon). Lovgivningsforslaget har blitt forelagt Europaparlamentet og Rådet for vedtak, samt til Det økonomiske og sosiale komité og Regionsregnskapet til å komme med mening. Kommisjonen vil samarbeide med disse institusjonene for å se denne lovgivningen gjennom. Borgere og interessenter kan gi sine synspunkter om dette forslaget i løpet av de neste åtte uker. Disse vil bli matet inn i lovgivningsdebatten og presentert til Europaparlamentet og Rådet. For ytterligere detaljer, se de ytterligere spørsmålene på DG Clima nettside. Se også infographic i vedlegget til dette faktaark. 1 Tverrsnittskorrigeringsfaktoren reduserer gratis tildeling over alle sektorer dersom kravet om gratis kvoter er høyere enn tilgjengelig beløp. 2 Indirekte karbonkostnader oppstår hovedsakelig for kraftintensive næringer på grunn av at kullkostnadene blir overført til dem i prisen på elektrisitet. 3 Ikke-allokerte kvoter er de som først var øremerket for gratis tildeling, men ble ikke allokert på grunn av nedleggelser av selskaper eller reduksjoner i produksjonen. 4 For eksempel karbonfangst og bruk demonstrasjonsprosjekter EUs utslippshandelssystem (EU ETS) EUs utslippshandelssystem (EU ETS) er en hjørnestein i EUs politikk for å bekjempe klimaendringer og nøkkelverktøyet for å redusere klimagassutslipp kostnadseffektivt. Det er verdens første store karbonmarked og er fortsatt den største. opererer i 31 land (alle 28 EU-land pluss Island, Liechtenstein og Norge) begrenser utslippene fra mer enn 11 000 installasjoner for tungt energibruk (kraftverk og industrielle anlegg) og flyselskapene som opererer mellom disse landene, dekker rundt 45 av EUs klimagassutslipp. Et deksel - og handelssystem EUs ETS arbeider på deknings - og handelsprinsippet. Et deksel er satt på den totale mengden av visse drivhusgasser som kan sendes ut av installasjoner som dekkes av systemet. Kappen er redusert over tid, slik at totale utslipp faller. Innenfor lokket mottar eller kjøper selskaper utslippskvoter som de kan handle med hverandre etter behov. De kan også kjøpe begrensede mengder internasjonale kreditter fra utslippsreddende prosjekter over hele verden. Grensen på det totale antallet kvoter som er tilgjengelig, sikrer at de har en verdi. Etter hvert år må et selskap overgi nok kvoter til å dekke alle sine utslipp, ellers blir det pålagt bøter. Hvis et selskap reduserer sine utslipp, kan det holde reservedelene for å dekke fremtidige behov eller ellers selge dem til et annet selskap som ikke har kvoter. Trading gir fleksibilitet som sikrer at utslippene blir kuttet hvor det koster minst å gjøre det. En robust karbonpris bidrar også til investeringer i rene, kulletekniske teknologier. Nøkkelfunksjoner i fase 3 (2013-2020) EUs ETS er nå i tredje fase vesentlig forskjellig fra fase 1 og 2. De viktigste endringene er: En enkelt EU-utslippskutt på utslipp gjelder i stedet for det tidligere systemet med nasjonale caps. Auksjon er standardmetoden for tildeling av kvoter (i stedet for gratis tildeling), og harmoniserte tildelingsregler gjelder for kvoter som fortsatt er gitt bort gratis Flere sektorer og gasser inneholdt 300 millioner kvoter avsatt i New Entrants Reserve for å finansiere distribusjon av innovativ teknologi for fornybar energi og karbonfangst og - lagring gjennom NER 300-programmet. Sektorer og gasser dekket Systemet dekker følgende sektorer og gasser med fokus på utslipp som kan måles, rapporteres og verifiseres med høyt nøyaktighet: karbondioksid (CO 2) fra kraft - og varmeproduksjonenergiintensive industrisektorer, inkludert oljeraffinaderier, stålverk og produksjon av jern, aluminium, metaller, sement , lime, glass, keramikk, papirmasse, papir, papp, syrer og bulk organiske kjemikalier kommersiell luftfart nitrogenoksid (N 2 O) fra produksjon av salpetersyre, adipinsyre og glyoksylsyrer og glyoksalperfluorkarboner (PFCs) fra aluminiumproduksjon Deltakelse i EUs ETS er obligatorisk for selskaper i disse sektorer. men i enkelte sektorer er det bare enkelte anlegg over en viss størrelse som er inkludert, kan visse små installasjoner utelukkes dersom regjeringer innfører finanspolitiske eller andre tiltak som vil kutte utslippene med tilsvarende beløp i luftfartssektoren, frem til 2016 gjelder EU ETS kun for flyreiser mellom flyplasser i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS). Levering av utslippsreduksjoner EUs ETS har vist at det å sette pris på karbon og handel i det kan fungere. Utslipp fra installasjoner i ordningen faller som forventet med rundt 5 sammenlignet med begynnelsen av fase 3 (2013) (se 2015 tall). I 2020. utslipp fra sektorer som omfattes av systemet, vil bli 21 lavere enn i 2005. Utvikling av karbonmarkedet Opprettelsen i 2005 er EUs ETS verdens første og største internasjonale handel med utslippsrenter, og står for over tre fjerdedeler av internasjonal karbonhandel. EUs ETS er også inspirerende for utviklingen av utslippshandel i andre land og regioner. EU har som mål å knytte EU ETS med andre kompatible systemer. Hoved EUs ETS-lovgivning Karbonmarkedsrapporter Revisjon av EUs ETS for fase 3 Implementering Lovgivningsmessig historie til direktiv 200387EC Arbeid før kommisjonens forslag Kommisjonens forslag fra oktober 2001 Kommisjonens reaksjon på lesing av forslaget i Rådet og parlamentet (herunder rådets felles holdning) Åpen alle spørsmål Spørsmål og svar på det reviderte EU-utslippshandelssystemet (desember 2008) Hva er målet med utslippshandling Målet med EUs utslippshandelssystem (EU ETS) er å hjelpe EUs medlemsstater til å oppfylle sine forpliktelser for å begrense eller redusere klimagass utslipp på en kostnadseffektiv måte. Å tillate deltakende selskaper å kjøpe eller selge utslippskvoter betyr at utslippsreduksjoner kan oppnås med minst kostnad. EU ETS er hjørnesteinen i EUs strategi for bekjempelse av klimaendringer. Det er det første internasjonale handelssystemet for CO 2 - utslipp i verden og har vært i drift siden 2005. Fra og med 1. januar 2008 gjelder det ikke bare de 27 EU-medlemsstatene, men også de andre tre medlemmene av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde Norge, Island og Liechtenstein. Den dekker for tiden over 10 000 installasjoner i energi - og industrisektoren som kollektivt står for nesten halvparten av EUs utslipp av CO 2 og 40 av sine totale klimagassutslipp. En endring av EUs ETS-direktiv som ble vedtatt i juli 2008, vil bringe luftfartssektoren inn i systemet fra 2012. Hvordan fungerer utslippshandling EUs utslippsordning er et deksel - og handelssystem, det vil si at det hevder det totale utslippsnivået, men , innenfor denne grensen, tillater deltakere i systemet å kjøpe og selge kvoter som de krever. Disse godtgjørelsene er felles handelsvaluta i hjertet av systemet. Én godtgjørelse gir innehaveren rett til å avgi et tonn CO 2 eller tilsvarende mengde av en annen drivhusgass. Hetten på det totale antall kvoter skaper knaphet i markedet. I første og andre handelsperiode under ordningen måtte medlemslandene utarbeide nasjonale tildelingsplaner (NAP) som bestemmer deres totale utslipp av utslipp av ETS og hvor mange utslippsbonuser hver installasjon i landet mottar. Ved slutten av hvert år må installasjonene overgi tilskudd tilsvarende deres utslipp. Bedrifter som beholder sine utslipp under nivået av deres kvoter, kan selge sine overskytende kvoter. De som står overfor vanskeligheter med å holde utslippene i tråd med deres kvoter, har valg mellom å ta tiltak for å redusere sine egne utslipp, for eksempel å investere i mer effektiv teknologi eller ved å bruke mindre kullintensive energikilder eller kjøpe de ekstra kvotene de trenger på markedet, eller en kombinasjon av de to. Slike valg vil sannsynligvis bli bestemt av relative kostnader. På denne måten reduseres utslippene der det er mest kostnadseffektivt å gjøre det. Hvor lenge har EU ETS vært i drift EUs ETS ble lansert 1. januar 2005. Den første handelsperioden løp i tre år til slutten av 2007 og var en læring ved å gjøre fase for å forberede seg til den avgjørende andre handelsperioden. Den andre handelsperioden begynte 1. januar 2008 og løper i fem år fram til utgangen av 2012. Betydningen av den andre handelsperioden skyldes at den sammenfaller med Kyoto-protokollens første forpliktelsesperiode, hvor EU og andre industrialiserte land må oppfylle sine mål for å begrense eller redusere klimagassutslipp. For den andre handelsperioden har utslippene av utslipp fra EU utslått seg til rundt 6,5 under 2005-nivå for å sikre at EU som helhet og medlemsstatene individuelt leverer sine Kyoto-forpliktelser. Hva er de viktigste erfaringene fra erfaringer så langt EUs ETS har satt pris på karbon og vist at handel med klimagassutslipp fungerer. Den første handelsperioden har vellykket etableringen av fri handel med utslippskvoter i hele EU, etablert den nødvendige infrastrukturen og utviklet et dynamisk karbonmarked. Miljøfordelen i første fase kan begrenses på grunn av overdreven tildeling av kvoter i enkelte medlemsstater og enkelte sektorer, hovedsakelig på grunn av tillit til utslippsprognoser før verifiserte utslippsdata ble tilgjengelig under EUs ETS. Når publiseringen av verifiserte utslippsdata for 2005 fremhevet denne overallokering, reagerte markedet som forventet ved å senke markedsprisen på kvoter. Tilgjengeligheten av verifiserte utslippsdata har gitt Kommisjonen mulighet til å sikre at kapasiteten på nasjonale tildelinger i andre fase er satt på et nivå som gir reelle utslippsreduksjoner. I tillegg til å understreke behovet for verifiserte data har erfaringen hittil vist at større harmonisering innenfor EUs ETS er viktig for å sikre at EU oppnår målene for utslippsreduksjoner minst og med minimal konkurransevridning. Behovet for mer harmonisering er tydeligste med hensyn til hvordan cap på generelle utslippskvoter er satt. De to første handelsperioder viser også at vidt forskjellige nasjonale metoder for tildeling av kvoter til installasjoner truer rettferdig konkurranse i det indre markedet. Videre er det behov for større harmonisering, avklaring og forfining med hensyn til systemets omfang, tilgangen til kreditter fra utslippsreduksjonsprosjekter utenfor EU, betingelsene for å knytte EU ETS til utslippshandelssystemer andre steder og overvåking, verifisering og rapporteringskrav. Hva er de viktigste endringene i EU ETS og når vil de søke? De avtalte designendringene gjelder fra tredje handelsperiode, det vil si januar 2013. Mens forberedende arbeid vil bli igangsatt umiddelbart, vil gjeldende regler ikke endres til januar 2013 for å sikre at regulatorisk stabilitet opprettholdes. EU ETS i tredje periode vil være et mer effektivt, mer harmonisert og rettferdig system. Økt effektivitet oppnås ved en lengre handelsperiode (8 år i stedet for 5 år), en robust og årlig redusert utslippsdekning (21 reduksjon i 2020 sammenlignet med 2005) og en betydelig økning i auksjonen (fra mindre enn 4 i fase 2 til mer enn halvparten i fase 3). Mer harmonisering er blitt avtalt på mange områder, blant annet med hensyn til cap-setting (en EU-bred cap i stedet for de nasjonale kapsene i fase 1 og 2) og reglene for overgangsfri allokering. Systemets rettferdighet er økt vesentlig ved overgangen til EU-ledige tildelingsregler for industriinstallasjoner og ved innføring av en omfordelingsmekanisme som gir nye medlemsstater mulighet til å auksjonere flere kvoter. Hvordan sammenligner den endelige teksten med det innledende forslaget til Kommisjonen Klima - og energimålene som ble vedtatt av Det europeiske forårsmøtet 2007, er opprettholdt, og den overordnede arkitekturen i kommisjonens forslag om EUs ETS forblir intakt. Det vil si at det vil være en EU-wide cap på antall utslippsbonuser, og denne hetten vil redusere årlig langs en lineær trendlinje, som vil fortsette utover slutten av den tredje handelsperioden (2013-2020). Hovedforskjellen i forhold til forslaget er at auksjonering av kvoter skal fases inn sakte. Hva er de viktigste endringene i forhold til Kommisjonens forslag Sammendrag De viktigste endringene som er gjort i forslaget er som følger: Enkelte medlemsstater får en valgfri og midlertidig unntak fra regelen om at ingen kvoter skal tildeles gratis til elektrisitetsgeneratorer fra 2013. Dette alternativet til å fravike er tilgjengelig for medlemsstater som oppfyller visse forhold knyttet til sammenkobling av elnett, andel av ett enkelt fossilt brensel i kraftproduksjon og BNPkapital i forhold til gjennomsnittet for EU-27. I tillegg er mengden gratis kvoter som en medlemsstat kan tildele til kraftverk begrenset til 70 karbondioksidutslipp av relevante anlegg i fase 1 og avtar i årene etterpå. Videre kan gratis tildeling i fase 3 kun gis til kraftverk som er i drift eller under bygging senest ved utgangen av 2008. Se svar på spørsmål 15 nedenfor. Det vil være flere detaljer i direktivet om hvilke kriterier som skal brukes for å bestemme sektorer eller delsektorer som anses å være utsatt for en betydelig risiko for karbonlekkasje. og en tidligere dato for offentliggjøring av kommisjonens liste over slike sektorer (31. desember 2009). Videre er det gjenstand for gjennomgang når en tilfredsstillende internasjonal avtale er nådd, og installasjoner i alle utsatte næringer vil motta 100 gratis kvoter i den grad de bruker den mest effektive teknologien. Fri allokering til industrien er begrenset til andelen av disse næringene utslippene i totale utslipp i 2005 til 2007. Det totale antall kvoter som tildeles gratis til installasjoner i industrisektorer, vil avta årlig i takt med nedgangen i utslippstakten. Medlemsstatene kan også kompensere visse installasjoner for CO 2 - kostnader som overføres i elektrisitetsprisene dersom CO 2 - kostnadene ellers ville kunne utsette dem for risiko for karbonlekkasje. Kommisjonen har forpliktet seg til å endre Fellesskapets retningslinjer for statsstøtte til miljøvern i denne forbindelse. Se svar på spørsmål 15 nedenfor. Nivået på auksjonering av kvoter for ikke-eksponert industri vil øke lineært som foreslått av Kommisjonen, men i stedet for å nå 100 innen 2020 vil det nå 70, med sikte på å nå 100 innen 2027. Som foreslått i kommisjonens forslag , Vil 10 av godtgjørelsene for auksjonering bli omfordelt fra medlemsstater med høy inntekt per innbygger til de med lav inntekt per innbygger for å styrke den økonomiske kapasiteten til sistnevnte til å investere i klimavennlige teknologier. En bestemmelse er lagt til for en annen omfordelingsmekanisme med 2 av auksjonert kvoter for å ta hensyn til medlemsstater som i 2005 hadde oppnådd en reduksjon på minst 20 i klimagassutslipp sammenlignet med referanseperioden fastsatt i Kyoto-protokollen. Andelen av auksjonsinntektene som medlemmene anbefales å bruke for å bekjempe og tilpasse seg klimaendringer, hovedsakelig innenfor EU, men også i utviklingsland, heves fra 20 til 50 år. Teksten gir en oversikt over det foreslåtte tillatte nivået bruk av JICDM-kreditter i 20-scenariet for eksisterende operatører som mottok de laveste budsjettene for å importere og bruke slike kreditter i forhold til tildelinger og tilgang til kreditter i perioden 2008-2012. Nye sektorer, nye aktører i perioder 2013-2020 og 2008-2012 vil også kunne bruke kreditter. Den totale mengden kreditter som kan bli brukt vil imidlertid ikke overstige 50 av reduksjonen mellom 2008 og 2020. På grunnlag av en strengere utslippsreduksjon i sammenheng med en tilfredsstillende internasjonal avtale, kunne Kommisjonen tillate ytterligere tilgang til CER og ERU for operatører i fellesskapsordningen. Se svar på spørsmål 20 nedenfor. Provenuet fra auksjonering av 300 millioner kvoter fra reserven til nye aktører vil bli brukt til å støtte opptil 12 demonstrasjonsprosjekter og prosjekter for karbonfangst og lagring som viser innovativ teknologi for fornybar energi. En rekke vilkår er knyttet til denne finansieringsmekanismen. Se svar på spørsmål 30 nedenfor. Muligheten for å utvide små forbrenningsanlegg dersom de er underlagt tilsvarende tiltak, er utvidet til å dekke alle små installasjoner uavhengig av aktivitet, utslippstærskelen er økt fra 10 000 til 25 000 tonn CO 2 per år, og kapasitetstærskelen som forbrenningsanlegg må oppfylle i tillegg har blitt økt fra 25MW til 35MW. Med disse økte terskelene vil andelen dekket utslipp som potensielt kan utelukkes fra utslippshandelssystemet bli betydelig, og derfor er det lagt til en bestemmelse for å muliggjøre en tilsvarende reduksjon av EU-brutto på kvoter. Vil det fortsatt være nasjonale tildelingsplaner? Nei. I sine NAPer for første (2005-2007) og andre (2008-2012) handelsperioder bestemte medlemslandene den totale mengden kvoter som skal utstedes, og hvordan disse vil bli tildelt de berørte installasjonene. Denne tilnærmingen har gitt betydelige forskjeller i tildelingsregler, noe som skaper incitament for hver medlemsstat til å favorisere sin egen industri, og har ført til stor kompleksitet. Fra tredje handelsperiode vil det bli en EU-wide cap og kvoter vil bli allokert på grunnlag av harmoniserte regler. Nasjonale tildelingsplaner vil derfor ikke være nødvendig lenger. Hvordan skal utslippstakten i fase 3 fastsettes Reglene for beregning av EU-dekning er som følger: Fra 2013 vil det totale antall kvoter reduseres årlig på lineær måte. Utgangspunktet for denne linjen er gjennomsnittlig total mengde kvoter (fase 2 cap) som skal utstedes av medlemsstatene for perioden 2008-12, justert for å gjenspeile utvidet omfang av systemet fra 2013, samt eventuelle små installasjoner som medlem Stater har valgt å utelukke. Den lineære faktoren som årlig beløp skal redusere til, er 1,74 i forhold til fase 2-cap. Utgangspunktet for å bestemme den lineære faktoren på 1,74 er den 20 samlede reduksjonen av klimagasser sammenlignet med 1990, noe som tilsvarer en 14 reduksjon i forhold til 2005. Det er imidlertid nødvendig med en større reduksjon av EU ETS fordi det er billigere å redusere utslipp i ETS-sektorene. Divisjonen som minimerer den totale reduksjonskostnaden, er: 21 reduksjoner i utslippene av utslipp fra EUs utslippssektor i forhold til 2005 i 2020, en reduksjon på rundt 10 sammenlignet med 2005 for sektorer som ikke er dekket av EUs ETS. Den 21 reduksjonen i 2020 resulterer i en ETS-kapasitet i 2020 på maksimalt 1720 millioner kvoter og innebærer en gjennomsnittlig fase 3-kapasitet (2013-2020) på rundt 1846 millioner kvoter og en reduksjon på 11 sammenlignet med fase 2-cap. Alle angitte absolutte tall svarer til dekningene ved begynnelsen av den andre handelsperioden og tar derfor ikke hensyn til luftfart som vil bli lagt til i 2012 og andre sektorer som vil bli lagt til i fase 3. De endelige tallene for de årlige utslippskapsene i fase 3 vil bli fastslått og publisert av Kommisjonen innen 30. september 2010. Hvordan vil utslippstakten utover fase 3 bestemmes Den lineære faktor på 1,74 som ble brukt til å bestemme fase 3-cap vil fortsette å gjelde utover slutten av handelsperioden i 2020 og vil bestemme hetten for fjerde handelsperiode (2021 til 2028) og utover. Det kan bli revidert senest innen 2025. Faktisk vil betydelige utslippsreduksjoner på 60-80 sammenlignet med 1990 være nødvendig innen 2050 for å nå det strategiske målet om å begrense den globale gjennomsnittstemperaturøkningen til ikke mer enn 2C over preindustrielle nivåer. En EU-generell utslippsbon på utslippskvoter vil bli bestemt for hvert enkelt år. Will this reduce flexibility for the installations concerned No, flexibility for installations will not be reduced at all. In any year, the allowances to be auctioned and distributed have to be issued by the competent authorities by 28 February. The last date for operators to surrender allowances is 30 April of the year following the year in which the emissions took place. So operators receive allowances for the current year before they have to surrender allowances to cover their emissions for the previous year. Allowances remain valid throughout the trading period and any surplus allowances can now be banked for use in subsequent trading periods. In this respect nothing will change. The system will remain based on trading periods, but the third trading period will last eight years, from 2013 to 2020, as opposed to five years for the second phase from 2008 to 2012. For the second trading period Member States generally decided to allocate equal total quantities of allowances for each year. The linear decrease each year from 2013 will correspond better to expected emissions trends over the period. What are the tentative annual ETS cap figures for the period 2013 to 2020 The tentative annual cap figures are as follows: These figures are based on the scope of the ETS as applicable in phase 2 (2008 to 2012), and the Commissions decisions on the national allocation plans for phase 2, amounting to 2083 million tonnes. These figures will be adjusted for several reasons. Firstly, adjustment will be made to take into account the extensions of the scope in phase 2, provided that Member States substantiate and verify their emissions accruing from these extensions. Secondly, adjustment will be made with respect to further extensions of the scope of the ETS in the third trading period. Thirdly, any opt-out of small installations will lead to a corresponding reduction of the cap. Fourthly, the figures do not take account of the inclusion of aviation, nor of emissions from Norway, Iceland and Liechtenstein. Will allowances still be allocated for free Yes. Industrial installations will receive transitional free allocation. And in those Member States that are eligible for the optional derogation, power plants may, if the Member State so decides, also receive free allowances. It is estimated that at least half of the available allowances as of 2013 will be auctioned. While the great majority of allowances has been allocated free of charge to installations in the first and second trading periods, the Commission proposed that auctioning of allowances should become the basic principle for allocation. This is because auctioning best ensures the efficiency, transparency and simplicity of the system and creates the greatest incentive for investments in a low-carbon economy. It best complies with the polluter pays principle and avoids giving windfall profits to certain sectors that have passed on the notional cost of allowances to their customers despite receiving them for free. How will allowances be handed out for free By 31 December 2010, the Commission will adopt EU-wide rules, which will be developed under a committee procedure (Comitology). These rules will fully harmonise allocations and thus all firms across the EU with the same or similar activities will be subject to the same rules. The rules will ensure as far as possible that the allocation promotes carbon-efficient technologies. The adopted rules provide that to the extent feasible, allocations are to be based on so-called benchmarks, e. g. a number of allowances per quantity of historical output. Such rules reward operators that have taken early action to reduce greenhouse gases, better reflect the polluter pays principle and give stronger incentives to reduce emissions, as allocations would no longer depend on historical emissions. All allocations are to be determined before the start of the third trading period and no ex-post adjustments will be allowed. Which installations will receive free allocations and which will not How will negative impacts on competitiveness be avoided Taking into account their ability to pass on the increased cost of emission allowances, full auctioning is the rule from 2013 onwards for electricity generators. However, Member States who fulfil certain conditions relating to their interconnectivity or their share of fossil fuels in electricity production and GDP per capita in relation to the EU-27 average, have the option to temporarily deviate from this rule with respect to existing power plants. The auctioning rate in 2013 is to be at least 30 in relation to emissions in the first period and has to increase progressively to 100 no later than 2020. If the option is applied, the Member State has to undertake to invest in improving and upgrading of the infrastructure, in clean technologies and in diversification of their energy mix and sources of supply for an amount to the extent possible equal to the market value of the free allocation. In other sectors, allocations for free will be phased out progressively from 2013, with Member States agreeing to start at 20 auctioning in 2013, increasing to 70 auctioning in 2020 with a view to reaching 100 in 2027. However, an exception will be made for installations in sectors that are found to be exposed to a significant risk of carbon leakage. This risk could occur if the EU ETS increased production costs so much that companies decided to relocate production to areas outside the EU that are not subject to comparable emission constraints. The Commission will determine the sectors concerned by 31 December 2009. To do this, the Commission will assess inter alia whether the direct and indirect additional production costs induced by the implementation of the ETS Directive as a proportion of gross value added exceed 5 and whether the total value of its exports and imports divided by the total value of its turnover and imports exceeds 10. If the result for either of these criteria exceeds 30, the sector would also be considered to be exposed to a significant risk of carbon leakage. Installations in these sectors would receive 100 of their share in the annually declining total quantity of allowances for free. The share of these industries emissions is determined in relation to total ETS emissions in 2005 to 2007. CO 2 costs passed on in electricity prices could also expose certain installations to the risk of carbon leakage. In order to avoid such risk, Member States may grant a compensation with respect to such costs. In the absence of an international agreement on climate change, the Commission has undertaken to modify the Community guidelines on state aid for environmental protection in this respect. Under an international agreement which ensures that competitors in other parts of the world bear a comparable cost, the risk of carbon leakage may well be negligible. Therefore, by 30 June 2010, the Commission will carry out an in-depth assessment of the situation of energy-intensive industry and the risk of carbon leakage, in the light of the outcome of the international negotiations and also taking into account any binding sectoral agreements that may have been concluded. The report will be accompanied by any proposals considered appropriate. These could potentially include maintaining or adjusting the proportion of allowances received free of charge to industrial installations that are particularly exposed to global competition or including importers of the products concerned in the ETS. Who will organise the auctions and how will they be carried out Member States will be responsible for ensuring that the allowances given to them are auctioned. Each Member State has to decide whether it wants to develop its own auctioning infrastructure and platform or whether it wants to cooperate with other Member States to develop regional or EU-wide solutions. The distribution of the auctioning rights to Member States is largely based on emissions in phase 1 of the EU ETS, but a part of the rights will be redistributed from richer Member States to poorer ones to take account of the lower GDP per head and higher prospects for growth and emissions among the latter. It is still the case that 10 of the rights to auction allowances will be redistributed from Member States with high per capita income to those with low per capita income in order to strengthen the financial capacity of the latter to invest in climate friendly technologies. However, a provision has been added for another redistributive mechanism of 2 to take into account Member States which in 2005 had achieved a reduction of at least 20 in greenhouse gas emissions compared with the reference year set by the Kyoto Protocol. Nine Member States benefit from this provision. Any auctioning must respect the rules of the internal market and must therefore be open to any potential buyer under non-discriminatory conditions. By 30 June 2010, the Commission will adopt a Regulation (through the comitology procedure) that will provide the appropriate rules and conditions for ensuring efficient, coordinated auctions without disturbing the allowance market. How many allowances will each Member State auction and how is this amount determined All allowances which are not allocated free of charge will be auctioned. A total of 88 of allowances to be auctioned by each Member State is distributed on the basis of the Member States share of historic emissions under the EU ETS. For purposes of solidarity and growth, 12 of the total quantity is distributed in a way that takes into account GDP per capita and the achievements under the Kyoto-Protocol. Which sectors and gases are covered as of 2013 The ETS covers installations performing specified activities. Since the start it has covered, above certain capacity thresholds, power stations and other combustion plants, oil refineries, coke ovens, iron and steel plants and factories making cement, glass, lime, bricks, ceramics, pulp, paper and board. As for greenhouse gases, it currently only covers carbon dioxide emissions, with the exception of the Netherlands, which has opted in emissions from nitrous oxide. As from 2013, the scope of the ETS will be extended to also include other sectors and greenhouse gases. CO 2 emissions from petrochemicals, ammonia and aluminium will be included, as will N2O emissions from the production of nitric, adipic and glyocalic acid production and perfluorocarbons from the aluminium sector. The capture, transport and geological storage of all greenhouse gas emissions will also be covered. These sectors will receive allowances free of charge according to EU-wide rules, in the same way as other industrial sectors already covered. As of 2012, aviation will also be included in the EU ETS. Will small installations be excluded from the scope A large number of installations emitting relatively low amounts of CO 2 are currently covered by the ETS and concerns have been raised over the cost-effectiveness of their inclusion. As from 2013, Member States will be allowed to remove these installations from the ETS under certain conditions. The installations concerned are those whose reported emissions were lower than 25 000 tonnes of CO 2 equivalent in each of the 3 years preceding the year of application. For combustion installations, an additional capacity threshold of 35MW applies. In addition Member States are given the possibility to exclude installations operated by hospitals. The installations may be excluded from the ETS only if they will be covered by measures that will achieve an equivalent contribution to emission reductions. How many emission credits from third countries will be allowed For the second trading period, Member States allowed their operators to use significant quantities of credits generated by emission-saving projects undertaken in third countries to cover part of their emissions in the same way as they use ETS allowances. The revised Directive extends the rights to use these credits for the third trading period and allows a limited additional quantity to be used in such a way that the overall use of credits is limited to 50 of the EU-wide reductions over the period 2008-2020. For existing installations, and excluding new sectors within the scope, this will represent a total level of access of approximately 1.6 billion credits over the period 2008-2020. In practice, this means that existing operators will be able to use credits up to a minimum of 11 of their allocation during the period 2008-2012, while a top-up is foreseen for operators with the lowest sum of free allocation and allowed use of credits in the 2008-2012 period. New sectors and new entrants in the third trading period will have a guaranteed minimum access of 4.5 of their verified emissions during the period 2013-2020. For the aviation sector, the minimum access will be 1.5. The precise percentages will be determined through comitology. These projects must be officially recognised under the Kyoto Protocols Joint Implementation (JI) mechanism (covering projects carried out in countries with an emissions reduction target under the Protocol) or Clean Development Mechanism (CDM) (for projects undertaken in developing countries). Credits from JI projects are known as Emission Reduction Units (ERUs) while those from CDM projects are called Certified Emission Reductions (CERs). On the quality side only credits from project types eligible for use in the EU trading scheme during the period 2008-2012 will be accepted in the period 2013-2020. Furthermore, from 1 January 2013 measures may be applied to restrict the use of specific credits from project types. Such a quality control mechanism is needed to assure the environmental and economic integrity of future project types. To create greater flexibility, and in the absence of an international agreement being concluded by 31 December 2009, credits could be used in accordance with agreements concluded with third countries. The use of these credits should however not increase the overall number beyond 50 of the required reductions. Such agreements would not be required for new projects that started from 2013 onwards in Least Developed Countries. Based on a stricter emissions reduction in the context of a satisfactory international agreement . additional access to credits could be allowed, as well as the use of additional types of project credits or other mechanisms created under the international agreement. However, once an international agreement has been reached, from January 2013 onwards only credits from projects in third countries that have ratified the agreement or from additional types of project approved by the Commission will be eligible for use in the Community scheme. Will it be possible to use credits from carbon sinks like forests No. Before making its proposal, the Commission analysed the possibility of allowing credits from certain types of land use, land-use change and forestry (LULUCF) projects which absorb carbon from the atmosphere. It concluded that doing so could undermine the environmental integrity of the EU ETS, for the following reasons: LULUCF projects cannot physically deliver permanent emissions reductions. Insufficient solutions have been developed to deal with the uncertainties, non-permanence of carbon storage and potential emissions leakage problems arising from such projects. The temporary and reversible nature of such activities would pose considerable risks in a company-based trading system and impose great liability risks on Member States. The inclusion of LULUCF projects in the ETS would require a quality of monitoring and reporting comparable to the monitoring and reporting of emissions from installations currently covered by the system. This is not available at present and is likely to incur costs which would substantially reduce the attractiveness of including such projects. The simplicity, transparency and predictability of the ETS would be considerably reduced. Moreover, the sheer quantity of potential credits entering the system could undermine the functioning of the carbon market unless their role were limited, in which case their potential benefits would become marginal. The Commission, the Council and the European Parliament believe that global deforestation can be better addressed through other instruments. For example, using part of the proceeds from auctioning allowances in the EU ETS could generate additional means to invest in LULUCF activities both inside and outside the EU, and may provide a model for future expansion. In this respect the Commission has proposed to set up the Global Forest Carbon Mechanism that would be a performance-based system for financing reductions in deforestation levels in developing countries. Besides those already mentioned, are there other credits that could be used in the revised ETS Yes. Projects in EU Member States which reduce greenhouse gas emissions not covered by the ETS could issue credits. These Community projects would need to be managed according to common EU provisions set up by the Commission in order to be tradable throughout the system. Such provisions would be adopted only for projects that cannot be realised through inclusion in the ETS. The provisions will seek to ensure that credits from Community projects do not result in double-counting of emission reductions nor impede other policy measures to reduce emissions not covered by the ETS, and that they are based on simple, easily administered rules. Are there measures in place to ensure that the price of allowances wont fall sharply during the third trading period A stable and predictable regulatory framework is vital for market stability. The revised Directive makes the regulatory framework as predictable as possible in order to boost stability and rule out policy-induced volatility. Important elements in this respect are the determination of the cap on emissions in the Directive well in advance of the start of the trading period, a linear reduction factor for the cap on emissions which continues to apply also beyond 2020 and the extension of the trading period from 5 to 8 years. The sharp fall in the allowance price during the first trading period was due to over-allocation of allowances which could not be banked for use in the second trading period. For the second and subsequent trading periods, Member States are obliged to allow the banking of allowances from one period to the next and therefore the end of one trading period is not expected to have any impact on the price. A new provision will apply as of 2013 in case of excessive price fluctuations in the allowance market. If, for more than six consecutive months, the allowance price is more than three times the average price of allowances during the two preceding years on the European market, the Commission will convene a meeting with Member States. If it is found that the price evolution does not correspond to market fundamentals, the Commission may either allow Member States to bring forward the auctioning of a part of the quantity to be auctioned, or allow them to auction up to 25 of the remaining allowances in the new entrant reserve. The price of allowances is determined by supply and demand and reflects fundamental factors like economic growth, fuel prices, rainfall and wind (availability of renewable energy) and temperature (demand for heating and cooling) etc. A degree of uncertainty is inevitable for such factors. The markets, however, allow participants to hedge the risks that may result from changes in allowances prices. Are there any provisions for linking the EU ETS to other emissions trading systems Yes. One of the key means to reduce emissions more cost-effectively is to enhance and further develop the global carbon market. The Commission sees the EU ETS as an important building block for the development of a global network of emission trading systems. Linking other national or regional cap-and-trade emissions trading systems to the EU ETS can create a bigger market, potentially lowering the aggregate cost of reducing greenhouse gas emissions. The increased liquidity and reduced price volatility that this would entail would improve the functioning of markets for emission allowances. This may lead to a global network of trading systems in which participants, including legal entities, can buy emission allowances to fulfil their respective reduction commitments. The EU is keen to work with the new US Administration to build a transatlantic and indeed global carbon market to act as the motor of a concerted international push to combat climate change. While the original Directive allows for linking the EU ETS with other industrialised countries that have ratified the Kyoto Protocol, the new rules allow for linking with any country or administrative entity (such as a state or group of states under a federal system) which has established a compatible mandatory cap-and-trade system whose design elements would not undermine the environmental integrity of the EU ETS. Where such systems cap absolute emissions, there would be mutual recognition of allowances issued by them and the EU ETS. What is a Community registry and how does it work Registries are standardised electronic databases ensuring the accurate accounting of the issuance, holding, transfer and cancellation of emission allowances. As a signatory to the Kyoto Protocol in its own right, the Community is also obliged to maintain a registry. This is the Community Registry, which is distinct from the registries of Member States. Allowances issued from 1 January 2013 onwards will be held in the Community registry instead of in national registries. Will there be any changes to monitoring, reporting and verification requirements The Commission will adopt a new Regulation (through the comitology procedure) by 31 December 2011 governing the monitoring and reporting of emissions from the activities listed in Annex I of the Directive. A separate Regulation on the verification of emission reports and the accreditation of verifiers should specify conditions for accreditation, mutual recognition and cancellation of accreditation for verifiers, and for supervision and peer review as appropriate. What provision will be made for new entrants into the market Five percent of the total quantity of allowances will be put into a reserve for new installations or airlines that enter the system after 2013 (new entrants). The allocations from this reserve should mirror the allocations to corresponding existing installations. A part of the new entrant reserve, amounting to 300 million allowances, will be made available to support the investments in up to 12 demonstration projects using the carbon capture and storage technology and demonstration projects using innovative renewable energy technologies. There should be a fair geographical distribution of the projects. In principle, any allowances remaining in the reserve shall be distributed to Member States for auctioning. The distribution key shall take into account the level to which installations in Member States have benefited from this reserve. What has been agreed with respect to the financing of the 12 carbon capture and storage demonstration projects requested by a previous European Council The European Parliaments Environment Committee tabled an amendment to the EU ETS Directive requiring allowances in the new entrant reserve to be set aside in order to co-finance up to 12 demonstration projects as requested by the European Council in spring 2007. This amendment has later been extended to include also innovative renewable energy technologies that are not commercially viable yet. Projects shall be selected on the basis of objective and transparent criteria that include requirements for knowledge sharing. Support shall be given from the proceeds of these allowances via Member States and shall be complementary to substantial co-financing by the operator of the installation. No project shall receive support via this mechanism that exceeds 15 of the total number of allowances (i. e. 45 million allowances) available for this purpose. The Member State may choose to co-finance the project as well, but will in any case transfer the market value of the attributed allowances to the operator, who will not receive any allowances. A total of 300 million allowances will therefore be set aside until 2015 for this purpose. What is the role of an international agreement and its potential impact on EU ETS When an international agreement is reached, the Commission shall submit a report to the European Parliament and the Council assessing the nature of the measures agreed upon in the international agreement and their implications, in particular with respect to the risk of carbon leakage. On the basis of this report, the Commission shall then adopt a legislative proposal amending the present Directive as appropriate. For the effects on the use of credits from Joint Implementation and Clean Development Mechanism projects, please see the reply to question 20. What are the next steps Member States have to bring into force the legal instruments necessary to comply with certain provisions of the revised Directive by 31 December 2009. This concerns the collection of duly substantiated and verified emissions data from installations that will only be covered by the EU ETS as from 2013, and the national lists of installations and the allocation to each one. For the remaining provisions, the national laws, regulations and administrative provisions only have to be ready by 31 December 2012. The Commission has already started the work on implementation. For example, the collection and analysis of data for use in relation to carbon leakage is ongoing (list of sectors due end 2009). Work is also ongoing to prepare the Regulation on timing, administration and other aspects of auctioning (due by June 2010), the harmonised allocation rules (due end 2010) and the two Regulations on monitoring and reporting of emissions and verification of emissions and accreditation of verifiers (due end 2011).2010 to 2015 government policy: greenhouse gas emissions This is a copy of a document that stated a policy of the 2010 to 2015 Conservative and Liberal Democrat coalition government. The previous URL of this page was gov. ukgovernmentpoliciesreducing-the-uk-s-greenhouse-gas-emissions-by-80-by-2050. Current policies can be found at the GOV. UK policies list . The 2008 Climate Change Act established the worlds first legally binding climate change target. We aim to reduce the UKs greenhouse gas emissions by at least 80 (from the 1990 baseline) by 2050. We are trying to achieve this reduction through action at home and abroad. Moving to a more energy efficient, low-carbon economy will help us meet this target. It will also help the UK become less reliant on imported fossil fuels and less exposed to higher energy prices in the future. Setting national policy and strategy To make sure that UK government policies contribute effectively to our greenhouse gas reduction targets, were: setting carbon budgets to limit the amount of greenhouse gases the UK is allowed to emit over a specified time using statistics on greenhouse gas emissions and further evidence, analysis and research to inform energy and climate change policy using the EU Emissions Trading Scheme (EU ETS ) to deliver a significant proportion of the UKs carbon emission reductions between 2013 and 2020 using a set of values for carbon to make sure project and policy appraisals account for their climate change impacts using the 2050 Calculator to let policy makers and the public explore the different options for meeting the 2050 emissions reduction targets Reducing the demand for energy and helping people and businesses to use energy more efficiently We can achieve significant reductions in the UKs greenhouse gas emissions if businesses, the public sector and households reduce their demand for energy. Were: reducing demand for energy with smart meters and other energy-efficient measures for industry, businesses and the public sector reducing emissions by improving the energy efficiency of properties through the Green Deal providing incentives for public and private sector organisations to take up more energy-efficient technologies and practices through the CRC Energy Efficiency Scheme reducing greenhouse gases and other emissions from transport reducing greenhouse gas emissions from agriculture Investing in low-carbon technologies Low-carbon technologies will make an important contribution to our greenhouse gas reduction targets. Were: taking action to increase the use of low-carbon technologies and creating an industry for carbon capture and storage reducing emissions from the power sector and encouraging investment in low-carbon technologies by reforming the UKs electricity market providing over 200 million of funding for innovation in low-carbon technologies from 2011 to 2015 Publicly reporting carbon emissions from businesses and the public sector Public reporting of carbon emissions helps to encourage organisations to become more energy efficient, and allows us to assess the progress thats being made. Were: Taking international action Background In December 2011 we published the Carbon Plan. which sets out our proposals for achieving the emissions reductions committed to in the first 4 carbon budgets. This will help the UK meet its 2050 target. Bills and legislation The Climate Change Act 2008 sets out the UKs legally binding targets. It aims to: improve carbon management and help the transition to a low-carbon economy in the UK show the UK is committed to taking its share of responsibility for reducing global greenhouse gas emissions by developing negotiations on a post-2012 international climate change agreement Who were working with The Committee on Climate Change (CCC) is an expert, independent, statutory public body created by the Climate Change Act 2008 to assess how the UK can best achieve its emissions reduction targets for 2020 and 2050. It also assesses the UKs progress on meeting the statutory carbon budgets. Appendix 1: reducing greenhouse gas emissions from agriculture This was a supporting detail page of the main policy document. Agriculture causes 9 of the UKs greenhouse gas (GHG) emissions. This is made up of: nitrous oxide (around 55), which is produced by the use of synthetic and organic fertilisers methane (around 36), which is created through the digestion processes in livestock animals and the production and use of manure and slurry carbon dioxide (around 9) from energy used for fuel and heating How England is reducing emissions from agriculture In England the agricultural sector is adopting cost-effective practices to make farm businesses more energy efficient and help the UK achieve an 80 reduction in GHG emissions by 2050. These practices also make farm businesses more competitive and sustainable. For example, improving a farms nutrient management system by more accurately matching nutrient inputs to crop needs can reduce emissions, increase efficiency and save money. Review of our work We will continue to work with a range of stakeholders to explore the findings of the review, share wider evidence and refine our existing approach. Devolved administrations The Scottish Government has developed the Farming for a Better Climate website, which offers practical measures that farmers can use to reduce GHGs . The Welsh Government established the Land Use Climate Change Group to consider how agriculture and rural land use can reduce climate change and help people adapt to it. Northern Ireland The Department of the Environment (DOE) has published the Northern Ireland GhG emissions reduction action plan. which covers emissions from the agricultural sector. Appendix 2: EU Emissions Trading System (EU ETS ) This was a supporting detail page of the main policy document. The EU ETS is the largest multi-country, multi-sector greenhouse gas emissions trading system in the world. It is central to the EU meeting its 20 emissions reduction target by 2020. Find out more about how the EU ETS works. The EU ETS covers around 11,000 energy-intensive industrial installations throughout Europe including power stations, refineries and large manufacturing plants. EU ETS in the UK The legal framework for the EU ETS is set out in the: The UK has around 1,000 EU ETS participants. The traded sector, ie sectors covered by the EU ETS. will account for over 50 of the emissions reductions needed to meet UK targets between 2013 and 2020. The EU ETS plays a key part in ensuring the UK complies with its legally binding carbon budgets, which will in turn help us reduce UK emissions to at least 35 (below 1990 levels) in 2020 and 80 by 2050. These targets are set out in the Climate Change Act 2008 . 2012 EU Emissions Trading System (EU ETS ) verified emissions data From the 2 April 2013, 2012 installation level verified EU ETS emissions data contained in the European Union Transaction Log (EUTL) was made publicly available. For the UK the total verified EU ETS emissions in 2012 was 231.2MtCO2 The average annual Phase II cap for the UK is 245.6MtCO2 The actual allocation to UK installations covered by the EU ETS in 2012 was 229.0MtCO2 Management of the EU ETS DECC sets the UKs policy on the EU ETS. working in partnership with the devolved administrations and other government departments. You can email DECC with policy-related queries at eu. etsdecc. gsi. gov. uk Responsibility for implementation and regulation of the EU ETS is largely geographically based. The Environment Agency (EA) is the UK administrator and English regulator for the EU Emissions Trading System. As of 1 April 2013 the Welsh regulators are now in place taking over responsibility for Welsh installations. The contacts are given below. Regulatory organisation for EU ETS Address for enquiries Further information about the EU ETS Read our guides to find out more about the EU ETS : Participating in the EU ETS explains how the EU ETS works, allowances, compliance, aviation, small emitters, carbon leakage, new entrants EU ETS. carbon markets auctioning and registries details may be accessed here EU ETS. legislation and research publications government directions and the legal framework for the scheme may be accessed here EU Emissions Trading System (ETS) strategy and reform: the future of the System - sets out the UK governments vision for the future of the EU ETS and position on the European Commissions legislative proposal for a Market Stability Reserve. Appendix 3: publicly reporting carbon emissions from businesses and the public sector This was a supporting detail page of the main policy document. We provide guidance for businesses and organisations on how to measure and report their greenhouse gas (GHG ) emissions . This guidance is aimed at all sizes of business as well as public and third sector organisations. It explains how organisations can measure and report their GHG emissions as well as set targets to reduce them. We also publish annual GHG emission conversion factors. Organisations can use these to help them calculate CO2 emissions from information like utility bills, fuel consumption and car mileage. These factors are available in a web-based tool: Government conversion factors for company reporting . Mandatory corporate reporting We introduced a regulation in June 2013 that requires all quoted companies to report on their GHG emissions. This regulation will provide transparency around how quoted companies are managing their carbon emissions information that investors have been calling for. Following consultation on the draft regulation, ministers decided that regulation would come into effect in October 2013 to align with changes being made to the corporate reporting framework. Appendix 4: carbon budgets This was a supporting detail page of the main policy document. A carbon budget places a restriction on the total amount of greenhouse gases the UK can emit over a 5-year period. The UK is the first country to set legally binding carbon budgets. Under a system of carbon budgets, every tonne of greenhouse gases emitted between now and 2050 will count. Where emissions rise in one sector, the UK will have to achieve corresponding falls in another. Helping to meet the 2050 target We introduced carbon budgets as part of the Climate Change Act 2008 to help the UK reduce greenhouse gas emissions by at least 80 by 2050. We have set the first 4 carbon budgets in law, covering the period from 2008 to 2027. We have committed to halving UK emissions relative to 1990 during the fourth carbon budget period (2023 to 2027). Each carbon budget is split into: the traded sector, which is based on the UKs share of the EU Emissions Trading System (EU ETS) limit for the period and covers power and heavy industry the non-traded sector, which covers everything else like road transport, agriculture and buildings Specifically, the carbon budgets limit our greenhouse gas emissions to: 3,018 million tonnes of carbon dioxide equivalent (MtCO2e) over the first carbon budget period (2008 to 2012) 2,782 MtCO2e over the second carbon budget period (2013 to 2017) 2,544 MtCO2e over the third carbon budget period (2018 to 2022) 1,950 MtCO2e over the fourth carbon budget period (2023 to 2027) These levels have been set by: The Carbon Plan The Carbon plan sets out our policies and proposals for meeting the first 4 carbon budgets. It updates and supersedes the 2009 Low Carbon Transition Plan. Meeting the carbon budgets Our latest projections suggest the UK is on track to meet its first 3 legislated carbon budgets: Based on our planned policies, there is an expected shortfall of 205 MtCO2e over the fourth carbon budget. In the Carbon plan we set out scenarios for bridging an estimated shortfall of 181 MtCO2e. Our revised estimation reflects: revised population projections fossil fuel price projections greenhouse gas inventory corrections revisions to estimated savings from policies Our ability to meet the carbon budgets relies on actions from the departments that lead on reducing emissions: However, all departments are responsible for reducing emissions from their own buildings and estate and for assessing the carbon impact of new policies. The actions to meet carbon budgets are agreed for budget periods 1 to 3 (2008 to 2022) and detailed in the Low Carbon Transition Plan. This information helps us track progress and risks to delivery, and acts as a benchmark. The Environment Agency (EA) is the UK administrator and English regulator for the EU Emissions Trading System. The EA can influence energy efficiency and limit greenhouse gas emissions by regulating and inspecting: business premises in the context of pollution prevention and control landfill sites (landfills emit the greenhouse gas methane) The EA is also working to reduce greenhouse gas emissions through our regulatory roles in other areas of their expertise: water waste flood and coastal risk management the planning system Reporting progress The Climate Change Act 2008 places a legal obligation on us to annually report the UKs emissions and progress towards meeting the carbon budgets. Two reports fulfil this obligation: Carbon accounting Carbon accounting will be used to determine compliance with the carbon budgets and targets. Read further information about carbon accounting: International aviation and shipping emissions and the net UK Carbon Account Domestic aviation and shipping emissions are included within the current Carbon Budgets framework. Due to uncertainties at the time the Climate Change Act was agreed, international aviation and shipping emissions were not included. The Act contained a requirement that Government reconsider their inclusion by end 2012, a requirement that was fulfilled through the laying of a Parliamentary Report: UK Carbon budgets and the 2050 target: international aviation and shipping emissions on 19 December 2012. Government announced through the Report that, recognising uncertainty over the international framework for reducing aviation emissions and particularly the treatment of aviation within the EU Emissions Trading System, it was deferring a firm decision on whether to include international aviation and shipping emissions within the UKs net carbon account.
No comments:
Post a Comment